Søndag 6. mai kl. 14
Dronning Eufemias gate 34
Munchs utkast til dekorasjoner i Oslo rådhus
I et avisintervju i 1927 ble tanken om at man burde sikre seg dekorasjoner av Munch til det planlagte Rådhuset for første gang framsatt offentlig. Intervjueren tenkte seg en realisering av hans store verk, Livsfrisen, og den var i fokus i den videre omtale av forslaget. Selv om Arneberg og Poulssons prosjekt for rådhusbygningen ble vedtatt alt i 1918, var det ennå helt uvisst når byggingen kunne starte, men de var begge begeistret for bidrag fra Munch. Ettersom Munch var midt i 60-åra og ingen visste når bygget ville stå ferdig, tenkte man seg at han kunne male dekorasjonene på bakgrunn av arkitektenes tegninger og at de seinere ble innpasset i lokalet.
Selv om han uttrykte tvil og betenkeligheter, var Munch raskt i gang med å utarbeide skisser og planer for en slik dekorasjon. Men i stedet for å realisere Livsfrisen ønsket han å arbeide videre med en frise viet arbeidere, og lenge var hovedoppslaget hans reisingen av selve bygget. Etter hvert som tida gikk uten at han mottok noen offisiell henvendelse fra rådhuskomiteen, fortsatte Munch likevel arbeidet i skissebøker, på løse tegninger og malerier og i en stor komposisjon. I tida fram til 1933 var Munchs rådhusdekorasjoner fortsatt et tilbakevendende tema i hovestadspressa, og i de to store monografiene som utkom til hans 70-års dag i slutten av 1933 gjorde begge forfatterne, Jens Thiis og Pola Gauguin, et siste forsøk på å slå et slag for at tanken om hans rådhusdekorasjoner måtte tas opp igjen. Men det var nok for seint, og konkurransen om Rådhusets utsmykning ble utlyst i 1936 uten at Munchs navn lenger ble nevnt. Ikke desto mindre er det et imponerende antall skisser og utkast han utarbeidet med tanke på denne utsmykningen, og både ideer og utforming viser en kunstner som fortsatt var i full vigør og var innstilt på å gå nye veier i sin kunstneriske virksomhet.