Les anmeldelse i Morgenbladet
Munchmuseet i bevegelse-Kunsthall Oslo har gleden av å ønske velkommen til utstillingen
The Imaginist Bauhaus
10. desember 2016-26. februar 2017
Åpning lørdag 10. desember kl 14-17 i Dronning Eufemias gate 34
Med arbeider av Pierre Alechinsky, Karel Appel, Enrico Baj, Corneille, Constant, Lucio Fontana, Asger Jorn, Roberto Matta, Giuseppe Pinot-Gallizio, Piero Simondo, Soshana, Ettore Sottsass.
The International Movement for an Imaginist Bauhaus (IMIB) var en gruppe kunstnere som fikk enorm betydning for utviklingen av den radikale kunstscenen i etterkrigstidens Europa. I utstillingen presenteres sentrale, sjeldent utstilte verk av kunstnere som fortsatt har innflytelse i samtidskunsten.
IMIB ble initiert av den danske kunstneren Asger Jorn i 1953 og offisielt stiftet i 1955. I 1957 fusjonerte bevegelsen med Den Lettristiske Internasjonale for å danne Den Situasjonistiske Internasjonale. Bevegelsen ble etablert som et laboratorium for å utforske kunstens rolle i et moderne, industrielt samfunn. Idealene var frihet og eksperimentering. Gruppen var internasjonal og hadde hovedsete i Alba i Nord-Italia.
I løpet av årene i Italia lagde Jorn sitt monumentale verk Aarhus relief, en keramisk frise på 27 meter, som han senere fraktet med tog til Danmark. Den nederlandske kunstneren Constant var medlem av gruppen og utviklet sine banebrytende ideer om arkitektur. Den legendariske, italienske kunstneren Lucio Fontana var medlem, det samme var mange av de tidligere CoBrA malerne, slik som Alechinsky, Appel, Corneille og den chilenske surrealisten Roberto Matta. Italienske Giuseppe Pinot-Gallizio var en sentral figur. Han utviklet konseptet Det industrielle maleriet, en idé som har påvirket utallige kunstnere, fra Andy Warhol til den unge norske maleren Fredrik Værslev. Ettore Sottsass var også medlem av gruppen i begynnelsen av sin karriere, før han ble verdenskjent som keramiker og industridesigner.
Den opprinnelige Bauhaus-skolen for arkitektur og formgivning ble grunnlagt av Walter Gropius i Weimar i 1919. I 1925 flyttet skolen til Dessau, deretter videre til Berlin i 1932, før den ble stengt av Nazistene i 1933 på grunn av dens radikale ideer. I 1953 fikk Asger Jorn høre om arkitekten Max Bill sine planer om å starte en ny Bauhaus-skole i Ulm i Tyskland. Han skrev entusiastisk til Bill i håp om få å være en del av prosjektet, men fikk til svar at det ikke ville være plass til ”frie kunstnere”. Skolen skulle utelukkende fokusere på design.
Jorns reaksjon på dette førte til opprettelsen av The International Movement for an Imaginist Bauhaus. En bevegelse av ”frie kunstnere” som skulle eksperimentere med en teori og praksis som ikke passet i Ulm-skolens strenge rammeverk. Jorn, Gallizio og Piero Simondo grunnla Bevegelsen for et Eksperimentelt laboratorium i Alba i 1955.
Gruppen eksperimenterte mye med keramikk, mens denne utstillingen fokuserer primært på malerier og forsøker å formidle den åpne og inkluderende samarbeidsånden som dominerte. Mange av maleriene som stilles ut ble laget i fellesskap. Jorn og Gallizio laget verk både sammen, og i samarbeid med Baj, Simondo og Soshana. De malte blant annet over et historisk maleri som hang hjemme hos Gallizio. Slik ”overmaling” skulle senere bli en av Jorns velkjente teknikker.
I utstillingen vises blant annet The Golden Bird and its Friends (1957), et av Asger Jorns sentrale malerier som kan sees som en henvisning til kretsen av kunstnere som var med i bevegelsen. Tidlige og sjeldent viste arbeider av Ettore Sottsass stilles ut, et av Giuseppe Pinot-Gallizios industrielle malerier og Lucio Fontanas Concetto spaziale (1955) med mer. På forsiden av utstillingslokalene vil det henge en reproduksjon av Jorns Aarhus relief (1959).
Mer informasjon om The International Movement for an Imaginist Bauhaus og lenker til arkivmateriale.
Last ned utstillingsguide (pdf, 14MB).
Munchmuseet i bevegelse-Kunsthall Oslo er basert på samlingen fra den norske kunstsamleren Rolf E. Stenersen. Stenersen kjøpte flere verk av Jorn, Alechinsky, Appel, Corneille og Matta, og noen av disse vises i utstillingen, takket være lån fra KODE, Kunstmuseene i Bergen. Vi takker også følgende for lån av arbeider: Museum Jorn, Silkeborg, Canica Kunstsamling, Archivio Gallizio, Torino, Museo Casa Mollino og private samlere. The Imaginist Bauhaus er kuratert av Kunsthall Oslo.
Vi ønsker å takke: Lucas Haberkorn, Liliana Dematteis, Francesca Comisso, Fulvio og Napoleone Ferrari, Steinar Gjessing, Amos Schueller og Frode Sandvik.
Utstillingen er støttet av Kulturkontakt Nord og Nordisk Kulturfond.
På Kunsthall Oslo i Rostockgata vises to utstillinger som belyser Situasjonismens nedslag i Skandinavia: An Army of Liars – Situasjonistene i Skandinavia og This World We Must Leave – An Idea of Revolution. Utstillingene varer til 29. januar 2017.
Asger Jorn – Notes on the Formation of an Imaginist Bauhaus, 1957
What was the Bauhaus?
The Bauhaus was an answer to the question: What kind of “education” do artists need in order to take their place in the machine age?
How was the Bauhaus idea implemented?
It was implemented with a “school” in Germany, first at Weimar, then at Dessau. Founded in 1919 by the architect Walter Gropius, it was destroyed by the Nazis in 1933.
What is the International Movement for an Imaginist Bauhaus?
It is the answer to the question where and how to find a justified place for artists in the machine age. This answer demonstrates that the education carried out by the old Bauhaus was mistaken.
How has the idea of an International Movement for an Imaginist Bauhaus been implemented?
The Movement was founded in Switzerland in 1953 as a tendency aimed at forming a united organization capable of promoting an integral revolutionary cultural approach. In 1954 the experience of the Albissola gathering demonstrated that experimental artists must get hold of industrial means and subject them to their own nonutilitarian ends. In 1955 an imaginist laboratory was founded at Alba. Conclusion of the Albissola experience: complete inflationary devaluation of modern values of decoration (cf. ceramics produced by children). In 1956 the Alba Congress dialectically defined unitary urbanism. In 1957 the Movement is promulgating the watchword of psychogeographical action.
What we want
We want the same economic and practical means and possibilities that are already at the disposal of scientific research, of whose momentous results everyone is aware.
Artistic research is identical to “human science,” which for us means “concerned” science, not purely historical science. This research should be carried out by artists with the assistance of scientists.
The first institute ever formed for this purpose is the experimental laboratory for free artistic research founded 29 September 1955 at Alba. This type of laboratory is not an instructional institution; it simply offers new possibilities for artistic experimentation.
The leaders of the old Bauhaus were great masters with exceptional talents, but they were poor teachers. The students’ works were only pious imitations of their masters. The real influence of the latter was indirect, by force of example: Ruskin on Van de Velde, Van de Velde on Gropius.
This is not at all a criticism, it is simply a recognition of reality, from which the following conclusions may be drawn: The direct transfer of artistic gifts is impossible; artistic adaptation takes place through a series of contradictory phases: Shock — Wonder — Imitation — Rejection — Experimentation — Possession.
None of these phases can be avoided, though they need not all be gone through by any one individual.
Our practical conclusion is the following: We are abandoning all efforts at pedagogical action and moving toward experimental activity.
