Kai Fjell

Les anmeldelse i Aftenposten
Les anmeldelse på Kunstkritikk
Les anmeldelse i Dagbladet

Kai Fjell, Scener
30. september–27. november 2016
Munchmuseet i bevegelse – Kunsthall Oslo
Dronning Eufemias gate 34, 0191 Oslo
Åpningstider er tirsdag – fredag 11-17, lørdag og søndag 12-17. Mandag stengt.

Munchmuseet og Kunsthall Oslo har gleden av å ønske velkommen til utstillingen Scener med arbeider av Kai Fjell. Utstillingen er begynnelsen på et fireårig samarbeid mellom våre to institusjoner, og den første større presentasjonen av Kai Fjell i Oslo siden minneutstillingen på Kunstnernes Hus i 1990.

Kai Fjell (1907-1989) regnes som en Norges mest anerkjente og folkekjære kunstnere. Han var utdannet fra Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1927 og Statens kunstakademi i 1928–29 og debuterte, til blandet mottakelse, på Oslo Kunstforening i 1932. I 1937 fikk Fjell sitt store kunstneriske gjennombrudd med separatutstilling på Kunstnernes Hus. Hans kunstnerskap er svært allsidig, og ved siden av en omfattende maleriproduksjon inkluderer det både utsmykkinger, scenografi og ikke minst illustrasjoner. Med utstillingen Scener tar vi utgangspunkt nettopp i tegneren Fjell, og ser på en noe oversett produksjon, med 1946 som et omdreiningspunkt og krigsårene som et bakteppe.

Fjell var i 1946 allerede en erfaren bokillustratør med tre bøker bak seg.¹ Dette året illustrerte han diktene i Rolf E. Stenersens bok Spinn etter Rimbaud (1946). Samarbeidet og dialogen mellom kunstneren Fjell og kunstsamleren, finansmannen og forfatteren Rolf E. Stenersen danner et grunnlag for utstillingen. I Spinn etter Rimbaud gjendiktet Stenersen et utvalg av den franske poeten Arthur Rimbauds (1854-1891) mest kjente tekster, og Fjell illustrerte med blekktegninger. Stenersen skriver i forordet til boken: «Arthur Rimbauds diktning har fengslet meg. Jeg ser bilder når jeg leser ham. Bilder vil ha ord. Jeg kan lite fransk. Og når han ikke bruker bilder, kan jeg ikke følge ham. Rimbauds ordvalg og stil har jeg heller ikke kunnet følge. (…) Når jeg likevel har prøvd å gjengi Rimbaud skyldes det at jeg fikk hjelp av Kai Fjell. Hans bilder har gitt meg et godt løft.»

Scener er en tittel hentet fra ett av diktene i Spinn etter Rimbaud, men peker samtidig på trekk i Fjells produksjon generelt og på perioden de er skapt i spesielt: Måten Fjell lager stilistisk sterke og gripende narrativer som kan sammenliknes med stillbilder fra en film, med dekorative, rike, ornamentale tablåer.

Vi har valgt å la tegningene stå i sentrum for utstillingen². I disse tegningene har Kai Fjells enkle, presise strek et melankolsk og samtidig direkte og konfronterende uttrykk, hvor det vare og det voldsomme balanserer side om side. Med titler som En tid i helvete, Lagnad, Etter syndfloden og Våkenatt er det sterke livstemaer som berøres i diktene, som igjen har gitt tegningene titler. Samtidig som tegningene står stødig på egenhånd reflekterer de den gryende surrealismen som gjenfinnes i Rimbauds diktning, her i diktet Oppbrudd:

Sett nok. Samme hildring i alle land.
Hatt nok. Av byens larm. Av solskinn og av
alt annet. Levd nok. Trampet livets tråkvern. Larm og hildring.
Oppbrudd til en ny verden- til nye lyd.

I illustrasjonen til diktet Søvn vises en dramatisk scene hvor en hest og kjerre har veltet og mennesker som blir kastet ned i et elveleie. Dette marerittet fremstår til tross for sin brutalitet også som vakkert, med den tørrlagte elvens steiner fremhevet i et rolig landskap. Det samme ses i Den første natt, hvor en ung gutt med lapp over øyet ligger stirrende ut i luften. Ut fra teppet på guttens seng stikker en skjelettarm, som om døden allerede har inntruffet. I Våkenatt sidestilles det kjente med det morbide; en kvinne i hengekøye, en klokke og en stige, med en ung gutt lenket med klokkestrengen rundt halsen og en naken gutt fanget inne i uret.  Denne ambivalensen mellom det vakre og det brutale, den enkle, stilsikre streken og detaljer, er gjennomgående trekk i disse arbeidene, som sammen gir et innblikk i tegneren Kai Fjells fantasirikdom.

Videre har vi valgt å inkludere to tegninger i utstillingen som ikke er laget som illustrasjoner til Spinn etter Rimbaud, men som på ulike måter står i relasjon til utstillingen som helhet: Tegningen Frihet (1945) peker på krigstematikken som vi ser i flere av maleriene i utstillingen, med en SS-soldat som passivt er vitne til en ung frier som hilser galant til sin utkårete, og den surrealistiske tegningen Intervju (1947) hvor en naken kvinne står skolerett som i et forhør, med en personlig hilsen til Rolf Stenersen fra Fjell påskrevet. De fleste av tegningene er svært skjøre, utført på krigsårenes dårlige papirkvalitet med et forvitrende jerngallusblekk. Mange av konturene er svake, og noen steder nærmest borte.

Det er første gang at så mange av tegningene vises samlet, i et dunkelt lys for å skåne de svake strekene, og vi tror at det også kan være en av de siste gangene de vises offentlig, gitt den relativt dårlig forfatningen flere av disse unike arbeidene er i.

Folkekunst og krig
Som kunstner var Fjell inspirert av den dominerende ekspresjonismen fra kontinentet, men også fra norsk folkekunst, som rosemaling og treskæring. Et av arbeidene i utstillingen er skulpturen Madonna (1943), hvor et gjennomgangsmotiv hos Fjell, mor og barn, er utført i tre. Dette er en av Fjells aller første treskulpturer og viser Fjells ferdigheter som en svært dyktig håndverker, hvor treverket har fått en uttrykksfull plastisitet.

Fjells kunstnerskap endret seg mot slutten av 30-tallet, hvor han dreide fra ekspressive, surrealistiske og dystre motiver i heller mørk palett og grove penselstrøk over til en nærmest sensuell detaljrikdom med ornamentikk og mer strålende farger.³ Utstillingen viser verk av en moden og samfunnsengasjert kunstner, hvor både politiske temaer, som krig og flyktningproblematikk, og private, som familieliv, tradisjoner og fremtidshåp, er en del av tematikk og motivkrets.

Flere av maleriene handler direkte om krigens herjinger og konsekvenser. I Bombingen av Leiret (1943) ser vi bombingen av Elverum i 1940, hvor Kai Fjells familie hadde tilknytning. I maleriet Flyktningene (1939) blir vi som betraktere ubønnhørlig konfrontert med den unge kvinnens direkte blikk, likeså i det episk storslåtte Flyktinger vender hjem (1944), hvor Fjell uttrykker sin solidaritet med de som har måttet lide under krigens konsekvenser. I Det gode seirer (1943) er også mor-barn-motivet fremtredende, med moren som ammer sitt barn. Maleriet er utført i en nærmest glødende palett, i sterk kontrast til grusomhetene man aner utspilles i bakgrunnen. Maleriet fremstår mer som en kommentar til et evig tema enn direkte relatert til sin samtid. Denne auraen av noe håpefullt i det mørke ses også i maleriet Mor og barn (1944), hvor kvinnen holder fast i barnet som strekker seg bekymringsløst ned mot blomstene. I bakgrunnen en menneskemengde lik den i Flyktninger vender hjem, med bøyde hoder og uttrykksløse ansikter.

I mange av Fjells malerier er møtet med den fremmede en gjennomgangsfigur, ofte gestaltet som spillemann, kunstner eller vandrer. I Den fremmede III (1945) er det spillemannen som blir møtt med åpen dør og mat, likeså i Vandreren (1951).4  I disse to maleriene ser man en utvikling i Fjells stil, fra det tydelige, figurative og ornamentale i Den fremmede III, vike for en mindre detaljert, kantete uttrykk, hvor flatene sidestilles og det dekorative dempes. Livets rituelle teater presenteres i malerier som Dåpen (1941) og det storslåtte Enken, (1942), mens det gåtefulle preger Bak kulissene (1940) og Kabalen (1940).

Til sammen viser alle disse ulike scenene Kai Fjell som en stadig aktuell kunstner; en som var genuint opptatt av å fange de mange sidene som utspilles i et menneskeliv, være seg på privat grunn eller i samfunnet, i enkeltskjebner så vel som i våre kollektive erfaringer.

Om Kai Fjell
Kai Fjell ble født i 1907 på en gård i Skoger i Buskerud, senere flyttet familien til en gård utenfor Elverum. Kai Fjell var odelsgutt, men valgte å forfølge kunstnergjerningen og flyttet til Oslo i 1925. Han ble elev ved Carl von Hannos tegneskole, deretter på Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1927 og Statens kunstakademi i 1928–29, under Axel Revold. Debututstillingen i 1932 på Oslo Kunstforening ble dårlig mottatt. Kunstsamleren Rolf E. Stenersen var en av dem som tidlig merket seg kunstneren Fjell og som støttet hans produksjon. Fjell fikk sitt kunstneriske gjennombrudd med separatutstilling på Kunstnernes Hus i 1937, hvor alle bildene ble solgt. Fjell representerte Norge på Veneziabiennalen i 1953, var festpillutstillier i Bergen Kunstforening i 1971, og hadde separatutstilling på Henie Onstad Kunstsenter i 1977, ved siden av en rekke separat-og kollektivutstillinger i inn- og utland.

Fjell var en allsidig og svært aktiv kunstner med en stor produksjon som det ikke finnes noe samlet register over (catalogue raisonné). Han arbeidet hovedsakelig med maleri men også med tegning, akvarell, pastell, gouache og ulike grafiske teknikker. Denne allsidigheten ledet Fjell i flere retninger, både som reklametegner, illustratør og som scenograf ved Nationaltheatret. I årene 1950-1961 var han involvert i elleve teateroppsetninger som scenedekoratør, i tillegg tegnet han også kostymene til flere av stykkene. I 1953 samarbeidet Fjell og Stenersen enda en gang; da ble Rolf Stenersens teaterstykke Eva og Johannes satt opp på Nationaltheatret, med scenografi av Kai Fjell.

Fjell har også utført utsmykkinger som har blitt stående som sentrale i den norske offentligheten, slik som hans monumentalarbeider i Regjeringsbygget med relieffer i sandblåst betong (1958), glassmosaikk og relieffer i Bakkehaugen kirke (1960) og monumentalmalerier på tidligere Fornebu lufthavn (1968). Han bodde størsteparten av sitt voksne liv på Lysaker, frem til sin død i 1989.

Kai Fjell er representert i en rekke samlinger, slik som Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Norsk Hydro Kunstsamling, Nordea Norge Kunstsamling, Stavanger kustmuseum, KODE Kunstmuseene i Bergen, Göteborgs Konstmuseum, Moderna Museet i Stockholm og Ateneum i Helsinki med flere, samt private samlinger i inn- og utland.

I utstillingsperioden vil det bli gitt omvisininger, filmvisning og samtale med Bamse Fjell og foredrag ved kunsthistoriker Kathrine Lund. Tidspunkt annonseres på www.kunsthalloslo.no

Vi takker følgende for lån av arbeider:
Familien Fjell, Glomdalsmuseet, Elverum, KODE Kunstmuseene i Bergen, Nordea Norge Kunstsamling, Vestlia Resort, Geilo, Stavanger Kunstmuseum,  Morten Zondag kunstformidling, private samlere.

En særlig takk til Sindre Fjell og Bamse Fjell med familier,  Sandra Lorentzen og Blaafarværket, Morten Zondag og Emma Chan for all hjelp og imøtekommenhet i forbindelse med utstillingen.