KO

KO

The Unfolding

22. mai–28. juni 2026
Kunsthall Oslo, Kjølberggata 21 0653 Oslo

Med verk av
Mariem Abutaleb
Tauba Auerbach
Naum Gabo
Samia Halaby
Magnus Rakeng
Zarina Saidova
Gerd Tinglum

Above the tempests of our weekdays / Across the ashes and cindered homes of the past / Before the gates of the vacant future / What does art carry into this unfolding epoch?*

Vi er svært glade for å presentere vårt nye gallerilokale med en utstilling som hyller kunstens urenhet og sosiale betingelser, men også kunstens utopisme og motstandskraft. The Unfolding samler syv kunstnere hvis praksis, på forskjellige måter, har omfavnet både idealistiske eksperimenter og funksjonell design. Utstillingen er tenkt som en mosaikk (som Mariem Abutaleb sier: «En stor overflate kan føles før den blir fullt synlig»), prosjektet ledsages av en utgivelse i begrenset opplag trykt på vår risograf.

Utstillingen innledes med en kunsthistorisk anmerkning. Naum Gabo studerte ingeniørfag i München i 1912 da han møtte Kandinsky for første gang, men han bodde i Oslo da han i 1915 først begynte å anvende innsiktene fra sin tekniske utdannelse på kunstskaping og oppfinnelsen av konstruktivismen, med fokus på tid, rom og materiell eksistens. Gabos tidligste verk, laget i gangavstand fra vårt nye galleri, er for lengst tapt, men vi vil stille ut tre originalversjoner av hans aller første monotypi, Opus one, og vi vil fortsette å spørre, slik Gabo og hans konstruktivistkolleger gjorde: hva kan kunst bli når den ikke står i den kapitalistiske subjektivitetens tjeneste?

Mariem Abutaleb bruker gestene fra arabisk kalligrafi til å skape visuelle komposisjoner som ikke lar seg oppløse i ord eller bokstaver; de er det visuelle motstykket til «Zaum», den abstrakte lydpoesien som først ble introdusert av de tidlige russiske futuristene. Abutaleb arbeider utelukkende med svart blekk og definerer også nøye de negative rommene i verkene sine. «Jeg ønsker å samhandle med rommet,» sier hun, «ikke å fylle det.»

Tauba Auerbachs mangesidige praksis finner poesi i måtene vi representerer verdens underliggende strukturer på. Denne samlingen av trykte kart – utgitt av Auerbachs eksperimentelle forlag Diagonal Press («Den diagonale linjen er Z-aksen i en 2D-tegning, dimensjonen som stikker ut fra planet») – utforsker de matematiske, estetiske og politiske problemstillingene knyttet til projeksjon av jordens sfæriske overflate på et flatt ark. 

Samia Halabys radikale abstraksjon er inspirert av amerikansk minimalisme, renessansemaleri og islamsk kunst, men også av den tidlige europeiske avantgarden. Halaby, som var en suksessfull maler gjennom 1960- og 70-tallet, lærte seg selv å programmere på 1980-tallet og begynte å lage det hun kaller kinetiske malerier ved hjelp av en Amiga datamaskin. «Bildenes oppgave», skriver hun, «er å fange innholdet i sin tid som ikke kan beskrives i andre former. Innføringen av tid påvirket alle aspekter av dette visuelle språket. Konstruktivistene og kubistene skrev gjentatte ganger om tiden som en ny dimensjon i det abstrakte maleriet. For meg ble det kinetiske maleriet en konkretisering av det de revolusjonære kunstnerne fra de første tiårene av det 20. århundret skrev.» 

Magnus Rakengs malerier henter inspirasjon fra de mange skrifttypene og logoene han har skapt for norske bedrifter og institusjoner de tre siste tiårene og vi er svært glade for å ha blitt en av institusjonene som Rakeng har gitt ny grafisk identitet. Han gjenbruker og remikser disse funksjonelle formene til noe nytt som tjener helt andre formål.

Zarina Saidova er kunstner, designer og illustratør. I The Unfolding viser hun et prosjekt under utvikling, skisser til en serie glyfer som skal brukes til å komponere meldinger til ikke-menneskelige eksistenser. Saidova tror ikke at planter vil være i stand til å lese dette oppfunne språket; snarere antyder hun at vi, for å forestille oss andre former for bevissthet, må være forberedt på å omforme vår egen måte å tenke på.

Gerd Tinglum er en konseptkunstner som er mest kjent for sin strenge tilnærming til maleprosessen og fargens fenomenologi. I sitt nye bestillingsverk for Kunsthall Oslo kombinerer Tinglum den strenge matematikken i sin formalisme med en mer improvisatorisk tilnærming, og arbeider direkte på galleriets gulv. Utstillingen presenterer også eldre arbeider på papir – overmalte sider fra et japansk Playboy-magasin og en utfoldet, malt origamifugl – som utforsker hvordan betydningen av den malte overflaten endres i henhold til den underliggende konteksten.

Takk til kunstnerne; Cristea Roberts Gallery, Sophie, Helen og Alexia; Dar-Nur Art og Noor Alzabin; Difaf Gallery og Tony Sfeir; Sfeir-Semler Gallery og Léa Chikani; Allison Cooper og Diagonal Press. Kunsthall Oslo støttes av Kulturdepartementet og Oslo kommune.

*fra The Realistic Manifesto (1920), Naum Gabo & Antoine Pevsner

The Unfolding

22. mai–28. juni 2026
Kunsthall Oslo, Kjølberggata 21 0653 Oslo

Med verk av
Mariem Abutaleb
Tauba Auerbach
Naum Gabo
Samia Halaby
Magnus Rakeng
Zarina Saidova
Gerd Tinglum

Above the tempests of our weekdays / Across the ashes and cindered homes of the past / Before the gates of the vacant future / What does art carry into this unfolding epoch?*

Vi er svært glade for å presentere vårt nye gallerilokale med en utstilling som hyller kunstens urenhet og sosiale betingelser, men også kunstens utopisme og motstandskraft. The Unfolding samler syv kunstnere hvis praksis, på forskjellige måter, har omfavnet både idealistiske eksperimenter og funksjonell design. Utstillingen er tenkt som en mosaikk (som Mariem Abutaleb sier: «En stor overflate kan føles før den blir fullt synlig»), prosjektet ledsages av en utgivelse i begrenset opplag trykt på vår risograf.

Utstillingen innledes med en kunsthistorisk anmerkning. Naum Gabo studerte ingeniørfag i München i 1912 da han møtte Kandinsky for første gang, men han bodde i Oslo da han i 1915 først begynte å anvende innsiktene fra sin tekniske utdannelse på kunstskaping og oppfinnelsen av konstruktivismen, med fokus på tid, rom og materiell eksistens. Gabos tidligste verk, laget i gangavstand fra vårt nye galleri, er for lengst tapt, men vi vil stille ut tre originalversjoner av hans aller første monotypi, Opus one, og vi vil fortsette å spørre, slik Gabo og hans konstruktivistkolleger gjorde: hva kan kunst bli når den ikke står i den kapitalistiske subjektivitetens tjeneste?

Mariem Abutaleb bruker gestene fra arabisk kalligrafi til å skape visuelle komposisjoner som ikke lar seg oppløse i ord eller bokstaver; de er det visuelle motstykket til «Zaum», den abstrakte lydpoesien som først ble introdusert av de tidlige russiske futuristene. Abutaleb arbeider utelukkende med svart blekk og definerer også nøye de negative rommene i verkene sine. «Jeg ønsker å samhandle med rommet,» sier hun, «ikke å fylle det.»

Tauba Auerbachs mangesidige praksis finner poesi i måtene vi representerer verdens underliggende strukturer på. Denne samlingen av trykte kart – utgitt av Auerbachs eksperimentelle forlag Diagonal Press («Den diagonale linjen er Z-aksen i en 2D-tegning, dimensjonen som stikker ut fra planet») – utforsker de matematiske, estetiske og politiske problemstillingene knyttet til projeksjon av jordens sfæriske overflate på et flatt ark. 

Samia Halabys radikale abstraksjon er inspirert av amerikansk minimalisme, renessansemaleri og islamsk kunst, men også av den tidlige europeiske avantgarden. Halaby, som var en suksessfull maler gjennom 1960- og 70-tallet, lærte seg selv å programmere på 1980-tallet og begynte å lage det hun kaller kinetiske malerier ved hjelp av en Amiga datamaskin. «Bildenes oppgave», skriver hun, «er å fange innholdet i sin tid som ikke kan beskrives i andre former. Innføringen av tid påvirket alle aspekter av dette visuelle språket. Konstruktivistene og kubistene skrev gjentatte ganger om tiden som en ny dimensjon i det abstrakte maleriet. For meg ble det kinetiske maleriet en konkretisering av det de revolusjonære kunstnerne fra de første tiårene av det 20. århundret skrev.» 

Magnus Rakengs malerier henter inspirasjon fra de mange skrifttypene og logoene han har skapt for norske bedrifter og institusjoner de tre siste tiårene og vi er svært glade for å ha blitt en av institusjonene som Rakeng har gitt ny grafisk identitet. Han gjenbruker og remikser disse funksjonelle formene til noe nytt som tjener helt andre formål.

Zarina Saidova er kunstner, designer og illustratør. I The Unfolding viser hun et prosjekt under utvikling, skisser til en serie glyfer som skal brukes til å komponere meldinger til ikke-menneskelige eksistenser. Saidova tror ikke at planter vil være i stand til å lese dette oppfunne språket; snarere antyder hun at vi, for å forestille oss andre former for bevissthet, må være forberedt på å omforme vår egen måte å tenke på.

Gerd Tinglum er en konseptkunstner som er mest kjent for sin strenge tilnærming til maleprosessen og fargens fenomenologi. I sitt nye bestillingsverk for Kunsthall Oslo kombinerer Tinglum den strenge matematikken i sin formalisme med en mer improvisatorisk tilnærming, og arbeider direkte på galleriets gulv. Utstillingen presenterer også eldre arbeider på papir – overmalte sider fra et japansk Playboy-magasin og en utfoldet, malt origamifugl – som utforsker hvordan betydningen av den malte overflaten endres i henhold til den underliggende konteksten.

Takk til kunstnerne; Cristea Roberts Gallery, Sophie, Helen og Alexia; Dar-Nur Art og Noor Alzabin; Difaf Gallery og Tony Sfeir; Sfeir-Semler Gallery og Léa Chikani; Allison Cooper og Diagonal Press. Kunsthall Oslo støttes av Kulturdepartementet og Oslo kommune.

*fra The Realistic Manifesto (1920), Naum Gabo & Antoine Pevsner