17. september–13. november 2022
Velkommen til åpning 16. september kl. 18–21

Kunsthall Oslo er stolte av å kunne presentere Alle tiders mirakel.

Pavel Büchler, Henning Christiansen, Anita Dube, Allen Fisher, Johanne Foss, Isa Genzken, Samia Halaby og Johnnny Tomasiello, Liliane Lijn, Benjamin Patterson, Inger Sitter, Anne Tardos og Agnès Varda

Utstillingen Alle tiders mirakel (tittel hentet fra et verk av Henning Christiansen) presenterer et utvalg av poesi, maleri, film, fotografi og musikk av en mangfoldig og internasjonal gruppe kunstnere, hvis verker på uventede måter berører hverandre. Dette er kunstpraksiser med røtter i de utopiske ambisjonene til senmodernismen og etterkrigstidens avantgarde, men som senere utviklet seg til å bli både mer refleksive og mer åpne for hverdagen; praksiser som vi, etter den britiske poeten og Fluxus-kunstneren Allen Fisher, kaller ideas of the culture dreamed of.

Fra Inger Sitters pilegrimsreise til Paris på jakt etter avantgarden til Anne Tardos' kritikk av ekskluderingen av kvinner fra kunsthistorien; fra Liliane Lijns eksperimenter med lys og bevegelse til Anita Dubes engasjement for språk og sosial hukommelse: dette er kunstnere hvis produksjon uttrykker en tenkemåte, et forhold til den bredere kulturen og en holdning om at kunst kan og bør utvikle seg som en kritisk praksis.

Som Pavel Büchler uttrykker det: «Kunstverket er alltid en protest mot forholdene som setter rammene for dets fremstilling, men ikke i noen konkret materiell, økonomisk eller politisk forstand. Det er ikke dermed sagt at kunsten skal være uengasjert. Tvert imot, kunsten som et uttrykk for motstand og dens kraft til å inspirere til alternative måter å se og tenke på ligger nettopp i motviljen mot å la seg begrense av ‘tingenes tilstand’.»

Dette er første gang kunstverk av Büchler, Dube, Fisher, Patterson eller Tardos vises i Norge. Det er også den første norske presentasjonen av Vardas fotografier og Samia Halabys første utstilling her siden Palestinske kunstnere ble vist på Kunstnernes hus i 1981;

Agnès Varda (1928-2019) var fotograf før hun oppnådde anerkjennelse som new wave-filmskaper. Fotografiene vi viser her er av keramikken Valentine Schlegel, art director på Vardas film La Pointe Courte fra 1954; men de er også en manifestasjon av de to kunstnernes vennskap og om det utopiske livet de drømte om gjennom kunsten.

Anne Tardos vokste opp i Paris, Budapest, Wien, og flyttet til New York i 1966. Som kunstner og poet assosieres hun oftest med Fluxus-bevegelsen. Verket hennes Among Men er et partitur og collage-dikt komponert fra biografiene til de få kvinnelige kunstnerne representert i Oxford Dictionary of Art. Opptaket som kan høres i Alle tiders mirakel ble gjort i Westdeutscher Rundfunk Studio Akustische Kunst (vesttysk radios studio for akustisk kunst) i 1996.

Inger Sitter (1929-2015) var en pioner innen nonfigurativt maleri i Norge. I løpet av 1950-årene studerte hun maleri hos André Lhote og grafikk ved Atelier 17 i Paris, episenteret for art informel; ved hjemkomsten til Oslo ble hun grunnlegger av Sosialistisk Kulturarbeiderlag i 1969, og grunnla kunst- og arkitekturstudioet Park 62 sammen med Irma Salo Jæger. Utstillingen på Kunsthall Oslo viser både tidlige collageverk og nyere litografier.

Benjamin Patterson (1934-2016) studerte komposisjon og kontrabass ved University of Michigan og begynte sin karriere i Ottawa Philharmonic. Han møtte Nam June Paik og George Maciunas i Köln på begynnelsen av 1960-tallet og ble en av stifterne av Fluxus-bevegelsen. Patterson organiserte og deltok i en rekke banebrytende festivaler og konserter, og hans action-komposisjoner og puzzle poems komponert fra aviskollasjer er kjente verk i Fluxus-sammenheng.

Liliane Lijn ble født i New York og studerte kunsthistorie i Paris på slutten av 1950-tallet. Lijn er en pioner innen kinetisk kunst, og har fortsatt å utforske språk, lys og forholdet mellom mennesker og maskiner gjennom skulptur og film. De to Drilling-verkene i denne utstillingen er noen av de tidligste manifestasjonene av disse pågående interessene, mens filmen Factory Snaps søker en idé om skjønnhet i fabrikkene hvor verkene ble produsert.

Samia Halaby ble født i Jerusalem, fordrevet fra Palestina med familien i 1948 og flyttet til USA i 1951 i en alder av fjorten år. Halabys kunstpraksis har vært en seks tiår lang utforskning av geometrisk abstraksjon, inkludert banebrytende arbeid innen datagrafikk og «kinetisk maleri». Utstillingen viser dataanimasjonen From City Hall to the Brooklyn Bridge, Cities Blocks series, 2022 (med musikk av Johnny Tomasiello) og en selvpublisert agitprop-plakat fra 1970.

Isa Genzken studerte kunst, kunsthistorie og filosofi i Hamburg, Berlin og Köln, før hun fullførte studiene ved Kunstakademie Düsseldorf i 1977. Hun har gjenoppfunnet sin kunstneriske praksis mangfoldige ganger, og funnet nye tilnærminger til skulptur, collage, tegning, film og fotografi, hver især med vellykket og innflytelsesrik effekt. Alle tiders mirakel viser et av hennes sjeldent viste Basic Research-malerier, som bruker surrealistenes frottage-teknikk for å ta avtrykk av studiogulvet hennes – en prosaisk, sjansestyrt operasjon som resulterer i et mystisk, fremmedartet månelandskap.

Johanne Foss er en dansk maler og grafiker; hun avsluttet utdannelse ved Det Kongelige Akademi i København i 1965 og har reist og stilt ut mye siden den gang. Hun er kanskje mest kjent for sitt samarbeid med poeten Inger Christensen, som startet med utstillingen Notat i farve, notat i ord fra 1970.

Allen Fisher ble født i London og arbeidet på en blyfabrikk, studerte fysikk og fysiologi, og deretter kunst. Gjennom sin interesse for performance ble han involvert i Fluxshoe, den britiske avleggeren av Fluxus-bevegelsen, og siden 1970-tallet har han blitt anerkjent som en av de viktigste figurene i British Poetry Revival. Praksisen hans, som utviklet seg til å omfatte tegning, maleri og collage, utgjør nå et ubrutt femti år langt prosjekt; han har også vært aktiv som forlegger, lærer og teoretiker. På Kunsthall Oslo viser han en verkserie under arbeid i respons til Dantes Paradis, og lydverket The Art of Flight produsert av Chris Carter fra Throbbing Gristle.

Anita Dube utdannet seg til kunsthistoriker ved University of Baroda, og ble uteksaminert i 1982. Hennes engasjement i Indian Radical Painters' and Sculptors' Association førte til at hun skrev et innflytelsesrikt manifest, Questions and Dialogue, til utstillingen med samme navn i Baroda i 1987. Da foreningen ble oppløst i 1989 etter døden til K.P. Krishnakumar, flyttet Dube fokus fra skriving og kritikk til billedkunst, og utviklet et estetisk formspråk som bruker funnede gjenstander og industrielle materialer, ordlek og fotografi i en fortløpende analyse og kritikk av sosiale og politiske forhold i India og resten av verden. Dube kuraterte nylig den fjerde utgaven av Kochi-Muziris Biennalen.

Henning Christiansen (1932-2008) var en dansk komponist og et aktivt medlem av Fluxus-bevegelsen. Han nektet å forfølge idealet om det kunstneriske geni og hadde i stedet som mål å skape en samarbeidspraksis i konstant endring – blant hans mange samarbeidspartnere var kunstnerne Joseph Beuys, Nam June Paik, Ben Patterson, Ursula Reuter og Wolf Vostell. Alle tiders mirakel viser en rekke av Christiansens visuelle partiturer og verk på papir, mens årets Ultima festival åpner med en fremføring av hans verk 180 Hammerslag mod Krigsaberne utenfor Oslo Rådhus 15. september.

Den Manchester-baserte tsjekkoslovakiske kunstneren Pavel Büchler ble uteksaminert fra Institute of Applied Arts i Praha i 1976. Han beskriver sin praksis som making nothing happen, «å få ingenting til å skje», men hans lekende subversive holdning til autoritet kombineres med en dyp interesse for radikal kunst og litteratur. Büchlers arbeider spenner fra storskala installasjoner til tekstverk og nitidige konseptuelle tegninger, og han har en lang parallell karriere som innflytelsesrik lærer og forfatter.

-

Kunsthall Oslo vil gjerne takke kunstnerne og Fondazione Bonotto, Galerie Buchholz, Thorbjørn Reuter Christiansen, Cinemataris, Rachel Dagnall, Tanya Leighton Gallery, LUX, Galerie Nathalie Obadia, Oslo kommunes kunstsamling og Oslo rådhus, Rodeo Gallery, Enrica Sampong, Ranjana Steinruecke, Trondheim kunstmuseum og Tris Vonna-Michell.

Bilde: Anne Tardos, Among Men: Musicians Scores (1994), med tillatelse fra kunstneren.