med Alta Art Space, Bananskolen & Goodiepal, Gize, hangmenProjects, Khartoum Contemporary Art Center, Kling & Bang, Manège, Podium, Skogen, Small Projects, Sorbus, Sydhavn Station, Tenthaus, Third Space, Vandaler forening, Vermilion Sands
19.mars – 2.mai 2021
Online konferanse og boklansering: 23.april kl 10-16.30
I henhold til de gjeldende smittevernreglene kan utstillingen desverre ikke åpne for publikum.
I mellomtiden vil utvalgte verker være tilgjengelige på vår hjemmeside – se her
Kunsthall Oslo er stolte av å kunne presentere Death to the Curator, et samarbeid med 15 kunstnerdrevne initiativer fra Norden, pluss et fra Addis Ababa. Prosjektet består av en utstilling av nye bestillingsverk og eksisterende verk – silketrykk i storformat, skulpturer, tekstiler, video, performance – en installasjon av Unboxing – the Goodiepal collection og en ambisiøs publikasjon med bidrag fra alle samarbeidspartnerne og inviterte skribenter. Der blir også en online konferanse – tilpasset vilkårene gitt av den globale pandemien – med live bidrag fra hele regionen.
De siste årene har kunstnerstyrte initiativer i Norden tatt nye former og, som en respons på tendenser og strømninger i samtiden, utvikles stadig nye modeller. Som Honza Hoeck skriver i sitt essay for publikasjonen: «Det er kunstnerens oppgave å danne urimelige organisasjoner.» Av de 16 gruppene som deltar i dette prosjektet, manifesterer noen seg som skoler eller forskningskollektiver, noen er samfunnsaktivister, noen befinner seg i den kommersielle delen av feltet, noen er først og fremst åpne rom eller sosiale plattformer og noen er kunstverk i seg selv. Det er viktig å merke seg at mange av kunstnerne som deltar i dette prosjektet anser seg selv som kuratorer, og ser på kuratorisk arbeid som en integrert del av deres kunstneriske praksis. Ikke desto mindre er det sentrale at deres praksis alltid tar sikte på å fremme, skape, bevare, utforske eller utvide en eller annen form for kollektivitet. Gize skriver for eksempel at «We imagine ourselves actively engaged in a process of worldmaking. Through creative, pedagogical, and political engagements, we desire to facilitate a coming-together, despite and because of differences.»
I Skandinavia er fremveksten av den profesjonelle kuratoren et nyliberalt fenomen, mens den eldre, sosialdemokratiske modellen – utstillinger arrangert og utvalgt av kunstnerforeningenes juryer – stadig får mindre plass. Globalt er den moderne utstillingpraksis tuftet på en historie som er grunnleggende er hvit, vestlig og patriarkalsk. Når statlige midler og private formuer sluses ut i nye store museumsbygninger i Norden og i hele verden – i Oslo har vi det nye Astrup Fearnley Museum (100.000.000 EUR), det nye Munch-museet (300.000.000 EUR) og det nye Nasjonalmuseet (500.000.000 EUR) – blir det spesielt relevant å peke på alternative visjoner som ikke er basert på denne hierarkiske arven.
Kritikken av kuratoren er selvsagt ikke et nyt fenomen, men tvertom like gammel som samtidskunsten selv. Under Documenta V i 1972 protesterte Daniel Buren på at kunstnerne ikke hadde noe annet valg enn å «kaste seg selv og sitt arbeid inn i denne fellen» som Harald Szeemann hadde lagt, en felle der kunstverk ble redusert til «innslag av farger» i et samlet tablå forfattet av kuratoren selv. Kuratoren har blitt anklagd for å besudle kunstens «rene» kjerne, for reaksjonær konformitet og for å omdanne kunsten til begjærsobjekt nøye tilpasset senkapitalismens markedskrefter.
Gitt prosjektets tittel kommer det kanskje som en overraskelse at vi ikke ønsker å velge side i denne kampen om definisjonsmakten. Eller sagt på en annen måte: enhver idé om autentisitet er uansett alltid allerede vært forurenset. Men de strenge hierarkiene og det voksende omfanget av stadig større institusjoner tjener til å kanalisere millioner av euro til å fremme den gode smak og de globale nettverkene til noen få mektige individer. Og selve eksistensen av den profesjonelle kuratoren viser, som kongen i et konstitusjonelt monarki, at representasjon er et privilegium du har fått, ikke en rettighet du har. Kuratorfiguren står ofte i direkte motsetning til ideen om solidaritet, og motarbeider aktivt den kollektive handling og selvorganisering; kuratoren kjemper til syvende og sist for status quo.
Så ettertrykkelig er denne modellens seier, at det kan være vanskelig å huske og til og med utfordrende å forestille seg hvordan utstillinger noen gang ble til uten den kuratoriske skaperånd. Derfor er vi er veldig stolte av å være vertskap for seksten alternative visjoner om hvordan kunstfeltet også kan fungere.
Death to the Curator er en del av Kunsthall Oslos pågående serie med prosjekter som feirer kunstnerstyrt kultur. Prosjektet startet i 2020 med workshop-serien og utstillingen Coming Together av og med Gize og gruppeutstillingen Et kollektivt kaosmos initiert av Ida Madsen Følling og Markus Li Stensrud, og fortsetter nå i 2021 med et nytt opera-bestillingsverk av og med et nytt kunstnerkollektiv tilknyttet det kunstnerstyrte visningsstedet Podium.
Med bidrag fra Alta Art Space, Bananskolen & Goodiepal, Gize, hangmenProjects, Khartoum Contemporary Art Center, Kling & Bang, Manège, Podium, Skogen, Small Projects, Sorbus, Sydhavn station, Tenthaus, Third Space, Vandaler forening og Vermilion Sands blant mange andre, og tekster av Honza Hoeck og Marie Thams. Kunstnere med bidrag i utstillingen er som del av videoprogrammet; Alain Ledezma, Anna Hallin, Aske Thiberg, Ásmundur Ásmundsson, Azar Saiyar, Curver Thoroddsen, Dorna Aslanzadeh, Emma Heiðarsdóttir, Erling T.V. Klingenberg, Even Minn, Hekla Dögg Jónsdóttir, Helena Aðalsteinsdóttir, Ingibjörg Sigurjónsdóttir, Kate Moss, Kling & Bang featuring Jason Rhoads, Paul McCarthy, Kristín Helga Ríkharðsdóttir, Logi Leó Gunnarsson, Loji Höskuldsson, Magnús Sigurðarson, Manège, Marko Timlin and Egle Oddo, Martta Tuomaala, Matti Sumari, Mie Frederikke Fischer Christensen, Nacho Tatjer, Olga Bergmann, Ragnar Kjartansson, Renāte Feizaka, Klāvs Liepiņš, Rúnar Örn Marínósson, Selma Hreggviðsdóttir, Elísabet Brynhildsdóttir, Sigga Björg Sigurðardóttir, Sorbus, Thorgeir Guðmundsson.
Death to the Curator er støttet av Nordisk Kulturkontakt, Nordisk Kulturfond og Kulturrådet