Whileaway

Azar Alsharif, Maiken Bent, Lili Reynaud-Dewar, Marnie Slater

11. mai – 23. juni 2013
Åpning fredag 10. mai kl 19

Kunsthall Oslo har gleden av å presentere utstillingen Whileaway som er kuratert i samarbeid med Vanessa Ohlraun. Utstillingen viser nyere arbeider av Azar Alsharif, Maiken Bent, Lili Reynaud-Dewar og Marnie Slater.

Whileaway er navnet på en utopisk verden i Joanna Russ’ bok The Female Man fra 1975. Boken er en feministisk science fiction-roman om tidsreiser og kulturkollisjoner. Fire skikkelser fra parallelle jordkloder møtes som følge av en krig i fjern fremtid. Disse fire – Jeannine, Joanne, Janet og Jael – er på sett og vis samme person som har vokst opp i fire helt ulike kulturer, fra depresjonstiden på 1930-tallet til fremtidsutopien Whileaway.

Utstillingen Whileaway sammenstiller verk av fire kunstnere som på forskjellige måter jobber med samtidskulturens materiale og mytologier.

Azar Alsharif jobber hovedsaklig med funnet billedmateriale, men arbeidene hennes trekker veksler på poesi og litterære subversive teknikker som cut-up. Alsharif finner et flyktig og nærmest surrealistisk skjønnhetsideal i samtidens strøm av bilder. Alsharif ble født i Iran i 1984 og bor og arbeider i Bergen. Hun er utdannet fra Kunsthøgskolen i Bergen (2011) og har hatt separatutstillinger på Entrée, Bergen (2013), Rom 8, Bergen (2012). Hennes neste utstilling åpner på Galleri Blunk i Trondheim i mai.

Maiken Bents skulpturer åpner for mange lesninger og mulige bruksområder der de utstråler både funksjonalitet, rituell estetikk og undertrykt begjær på en og samme tid. Ved å kombinere tradisjonelt håndverk med masseproduserte materialer minner skulpturene oss om at modernitetens abstrakte maktstrukturer forutsetter den primitive evnen til å undertrykke det kroppslige. Bent er født i Danmark i 1980 og bor og arbeider i København. Hun er utdannet fra Det Kongelige Danske Kunstakademi (2006). Hennes siste separatutstillinger er Transatlantique på New Galerie, Paris (2013) og Overseas Cargo Club på IMO, København (2012).

Lili Reynaud-Dewars arbeid undersøker hvordan det er mulig å identifisere seg med en kulturarv som ikke er en del av hennes egen oppvekst. Installasjonen ‘I Don’t Know What a Conceptual Artist Looks Like’ (2012) tar utgangspunkt i anekdoten om arkitekten Le Corbusiers forsøk på å forføre sangeren og danseren Josephine Baker ved å farge seg svart og fremføre et av hennes nummer. Reynaud-Dewar ble født i Frankrike i 1975 og bor og arbeider i Paris. Hun er utdannet fra Glasgow School of Art og École Régionale de Beaux Arts de Nantes. Hennes siste separatutstillinger er på Le Consortium, Dijon (2013), Karma International, Zurich og Magasin, Grenoble (2012).

Marnie Slaters arbeider handler hovedsaklig om forskjellen mellom individuell og sosial erfaring. Spesielt legger hun vekt på hvordan den sosiale erfaringen er styrt av en offentlig konsensus om meningsinnholdet i bilder, gjenstander eller tekster. Sagt på en annen måte: Marnie Slaters små intervensjoner krever ikke annet enn at du må endre ditt syn på verden for å godta dem. Hennes siste prosjekter er performancen Tonight I Am Everything Else Which Is Dancing på Witte de With, Rotterdam (2013), installasjonen Watermarking (med David Bennewith og William Hsu) på Liverpoolbiennalen (2012) og publikasjonen So Gay! (med Liz Allan, Clare Noonan og Rachel O’Neill, 2012).

Denne utstillingen er et kuratorisk samarbeid med Vanessa Ohlraun, dekan på Kunstakademiet i Oslo. Ohlraun studerte kunsthistorie, kulturantropologi og kjønnsforskning i Freiburg, Seattle og Berlin. Hun var tidligere leder av masterprogrammet i billedkunst på Piet Zwart Institute i Rotterdam.

Utstillingen er støttet av Kunsthøgskolen i Oslo.