Eknæs / Paglen / Ukeles / Vertov

ukeles

Eknæs / Paglen / Ukeles / Vertov

5. november – 3. desember 2010

Last ned utstillingsguide med kart over utstillingen og liste over arbeider her

Last ned presseklipp fra utstillingen her

Marte Eknæs, “Overlay”
Marte Eknæs arbeider hovedsakelig med skulptur og collage. I arbeidene trekker hun veksler på arkitektur, byplanlegging og næringslivets designede bedriftsidentiteter, og utforsker den billedbruken og de teknikkene hun finner der. Denne nye gruppen med arbeider er utviklet dels som en respons på utbyggingen av Bjørvika, området hvor Kunsthall Oslo holder til.
I løpet av denne byutviklingsprosessen, fra de første politiske vedtakene ble fattet og til de endelige designdetaljene foreligger i full målestokk, har det blitt produsert symbolspråk, et sett med strategier, bilder og relasjoner som til sammen gir området dets offentlige ansikt. Eknæs’ prosjekt henter ut elementer fra dette språket og rekonfigurerer det, som en respons på utviklingsprosjektet og for å peke mot alternative lesninger.
Marte Eknæs er født i 1978 i Elverum, og har studert ved Central Saint Martins College of Art & Design i London, California Institute of Arts i Valencia og ved Glasgow School of Art.
Dette er Marte Eknæs’ første separatutstilling i Norge.

Trevor Paglen, “The Other Night Sky”
Trevor Paglen er en kunstner, skribent og eksperimentell geograf bosatt i New York. Han er kanskje best kjent som medforfatter av boken Torture Taxi: On the Trail of the CIA’s Rendition Flights (med A.C. Thompson; Melville House, 2006), den første boken som ga en systematisk beskrivelse av CIAs såkalte ”extraordinary rendition”-program hvor terrormistenkte uten lov og dom ble fraktet til fangeleire i tredjeland.
Utstillingen ”The Other Night Sky”, som vises i Kunsthall Oslo, inngår i et prosjekt som har som mål å spore og fotografere klassifiserte amerikanske satellitter som befinner seg i jordbanen, til sammen mer enn 189 hemmelige romfartøyer.
Paglen skriver: I utviklingen av disse arbeidene har jeg hatt nytte av observasjonsdata samlet inn av et internasjonalt amatørnettverk ”satellittkikkere”. Jeg jobbet i nesten to år sammen med et team av informatikere og ingeniører ved Eyebeam Center for Art + Technology for å utvikle en programvare som kunne gjengi de hemmelige romfartøyenes baner.
Med disse redskapene var jeg i stand til å regne ut posisjonen og timingen til rekognoseringssatellitter i transitt over jordkloden og kunne fotografere dem med teleskop og storformatkameraer ved hjelp av datastyrte mekaniske stativer. I fotografiene av disse himmellandskapene ser vi striper av solskinn som reflekteres i de ubestemmelige romfartøyenes kropp der de suser gjennom natten.
Da jeg utviklet dette prosjektet var jeg fremfor alt inspirert av metodene som ble brukt av tidlige astronomer som Kepler og Galileo, som dokumenterte de inntil da uoppdagede månene rundt Jupiter tidlig på 1600-tallet. Disse månene skulle egentlig ikke ”finnes” – slik tilfellet også er med dagens spionsatellitter – men de var der likefullt. Med denne serien vil jeg stille spørsmål om hva det innebærer å se sporene av de ”hemmelige månene” på vår samtidige nattehimmel.
Paglens visuelle arbeider har vært vist ved Tate Modern i London, Andy Warhol-museet i Pittsburgh, San Francisco Museum of Modern Art (SFMOMA); Massachusetts Museum of Contemporary Art samt ved Taipeibiennalen 2008 og Istanbulbiennalen 2009. De har dessuten vært omtalt i en rekke publikasjoner, blant annet New York Times, Wired, Newsweek, Modern Painters, Aperture og Art Forum.
Dette er Trevor Paglens første utstilling i Norge.

Mierle Laderman Ukeles, “Hartford Wash: Washing / Tracks / Maintenance: Inside” (1973)
Mierle Laderman Ukeles’ intervensjon i Wadsworth Atheneum i Hartford, Connecticut den 23. juli 1973, er et verk som har fått ikonstatus I utviklingen av performancekunst og feministisk institusjonskritikk.
”I Ukeles’ bøyde skikkelse … ser vi ikke bare det skjulte arbeidet som kreves for å holde en kulturinstitusjon gående, men også innsatsen til utallige andre vedlikeholdsarbeidere, stuepiker, vaktmestere og mødre – en arbeidsinnsats som for en stor del verken blir sett eller verdsatt, men som er en forutsetning for vår felles hverdag. Slik sett peker Ukeles performance på det systemet som ligger til grunn for hele samfunnet – fra hjem og kontorer til lokalsamfunn, institusjoner og byer – der arbeidskraften er en vare på et marked”. (Miwon Kwon, ”In Appreciation of Invisible Work: Mierle Laderman Ukeles and the Maintenance of the ’White Cube’”, Documents, 10, høsten 1997.)
Mierle Laderman Ukeles ble født i 1939 i Denver, Colorado. Arbeidene hennes har den senere tid vært vist blant annet i utstillingene ”Wack! Art and the Feminist Revolution” ved Los Angeles Museum of Contemporary Art (2007) og ”Radical Nature: Art & Architecture for a Changing Planet” ved Barbican Art Gallery i London (2009).

Dziga Vertov, “Kino-Pravda” (1925)
Dziga Vertov var en polskfødt sovjetisk filmregissør som laget noen av de mest innflytelsesrike, eksperimentelle arbeidene i filmkunstens tidlige fase.
Han mente at kameraet skulle begi seg inn i og avdekke en form for sannhet som det blotte øye ikke var i stand til å se – med sin ”filmsannhet” (kino-pravda) forsøkte han å ”ta livet på fersken” og vise det fram ”som det er”. Vertov var i konflikt med de sovjetiske sensurmyndighetene som til tider sensurerte bort halvparten av reportasjeopptakene hans, og var også svært kritisk til det han anså som ”det kunstneriske filmdramaets nedbrytende påvirkning”, som han mente kom fremfor alt fra de nye studioene i Hollywood, men også fra den russiske filmen selv. Vertov og samarbeidspartnerne hans produserte et livsverk som selv har hatt en mektig innflytelse på utviklingen av kinofilm og dokumentarfilm i det tjuende århundret.

 

 

 

Leave a Reply